MINE ARBEIDER påvirkes av døgnets opplevelser. De som er nedfelt i min løst definerte historiebok, og det som skjer der hvor hode og ben forløpende befinner seg. Pluss forsøk på lede tankene inn i framtidens ukjente terreng. Så handler det videre om hvordan hjernen, magen og jeg håper mitt nesten alltid tilstedeværende hjerte bearbeider dette. I sin tur ser det heldigvis ut til at det er lyst og fantasi som tenderer til å bli mest påvirket.
JEG HAR EN FØLELSE av at jeg går en tur som aldri ender. Enten jeg befinner meg ute i det fri, eller innenfor et antall vegger, fortsetter den. Over terskler – fra et rom til et annet. Men om jeg vandrer blant folk og fe eller inni mitt hode, går ikke veien uten videre rett fram. Eksempelvis: Det å bevege seg fra uforbeholden glede til det motsatte, er ikke noe man gjør uten å tenke på at det finnes enklere alternativer. Helt til det igjen viser seg at det enkle ikke er det beste.
DET FINNES ROM som er definert av vår historie, de som lar seg påvirke av ny tid og de som eksponerer seg som noe helt nytt. Uansett, det finnes mange. Glade rom. Triste rom. Rom for fattig. Rom for rik. Byens og bygdas rom. Naturens utallige rom. Politiske rom. Befriende og intetsigende tomme rom. Helt fremmede rom. De bak bevoktede dører. Alle uoppdagete rom.
JEG LETER vidåpent. Med nysgjerrige øyne og ører, og nese – etter energien, kreftene, lukten og lydene bak fasadene, i veggene, under huden og under føttene. Fanger det jeg finner – før jeg maler. For å kjenne at tanker, farger, strøk og streker blir til nye impulser – bilder – impulser – bilder – ment som et uttrykk for noe vi som oftest bare kan ane.
ALT det vi ikke ser.